Tegnspråktolker og døvetolker som skriver på skjerm

Hørsel

Nedsatt hørsel kan være medfødt eller ervervet, men vil i alle tilfeller ha noen konsekvenser for den rammede selv og deres nærpersoner. Våre tilbud dekker et bredt spekter av hørselsrelaterte utfordringer hvor målsettingen er å gi verktøy som kan bidra til bedre livskvalitet.

Pårørende og hørselomsorg

Vår nettside Ikke rop! (ekstern) gir gode råd til pårørende og helsepersonell om nedsatt hørsel. Nettsiden er utviklet med sikte på å gi helsepersonell og pårørende til eldre med nedsatt hørsel kunnskap om høreapparater, kommunikasjonsstrategier og viktige aktører i hørselsomsorgen. Nettsiden er produsert med støtte fra Stiftelsen Dam. Det er også utviklet et annonsemateriell som kan benyttes til annonsering lokalt i digitalt- eller papirformat av HLF fylkeslag og lokallag. Ta kontakt med prosjektleder Johanne Dahll Fossen johanne.fossen@hlfbriskeby.no om dette er aktuelt.

Læringsressurser

Fra øre til øre (ekstern). En film om hørselshemmede i arbeidslivet.
Sånn kan det høres ut! (ekstern). En video som simulerer hvordan ulike typer hørselstap kan oppleves.
Glem det! (ekstern). En film om å være hørselshemmet i videregående skole.
Audiologi animasjon (ekstern). Utdrag fra filmen «Glem det».
Null sus – en film om ørene dine (ekstern). Video med innlogging.
Audiologi animasjon 2 (ekstern). Utdrag fra filmen «Null sus».
Hørsel hele livet (ekstern). En film om eldre hørselshemmede.
Balansetrening for hørselshemmede (ekstern).
Velkommen til Briskeby videregående skole for hørselshemmede (ekstern).
Elevtjenesten på Briskeby vgs (ekstern).
Askepropp (ekstern). – en forestilling om en mistet ørepropp, hørselshemming og identitet.
Sterk og selvstendig med god balanse (ekstern) Treningsfilm.

E-læringsverktøy

Vi har utarbeidet to e-læringskurs til bruk for ansatte i spesialisthelsetjeneste og kommunal virksomhet, eksempelvis pleie- og omsorgspersonell. Kursene er også svært nyttige for brukere og nærpersoner. Det første kurset gir kunnskap om nedsatt hørsel og nyttige tips om kommunikasjon i møte med hørselshemmede. Det andre kurset gir en innføring i bruk og vedlikehold av høreapparater.

Kursene bør åpnes i nettleser Chrome og utenfor den digitale plattformen til din virksomhet (f.eks. Citrix).

Nedsatt hørsel (ekstern) – E-læringskurs for ansatte som treffer mennesker med hørselstap
Høreapparater – bruk og vedlikehold (ekstern) – E-læringskurset er laget som et oppslagsverk
Pasient- og pårørendeopplæring innen hørsel – E-læringskurs for nye høreapparatbrukere

APP “Tinnitus – riktig fokus”

Dette er en App for deg som plages av tinnitus og som inneholder både avspenningsteknikker og fokuseringstrening. Appen kan lastes ned gratis fra Google play (ekstern) eller App Store (ekstern).
Les mer om appen her.

APP “SmartHørsel”

SmartHørsel er en app som er laget for tjenesteytere og pårørende til brukere av høreapparat.
Appen tar for seg bruk, stell og vedlikehold av høreapparater fra de fleste leverandører.
Last ned appen kostnadsfritt fra denne siden (ekstern).

Tinnitustelefon

Tinnitustelefon gir nyttig informasjon og veiledning til de som er rammet av tinnitus. Våre dyktige audiopedagoger betjener telefonen hver dag fra kl 09:00 til 11:00. Tlf 322 26 532
Les mer her (ekstern).

Hørselskonferansen

Hørselskonferansen er en årlig konferanse for hørselsfeltet. Konferansen arrangeres av brukerorganisasjonen Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og HLF Utvikling as. HLF Rehabilitering as og Briskeby videregående skole as er bidragsytere. Hørselskonferansen favner bredt og tar opp både aktuelle hørselsfaglige tema, og hørselssektorens rammer og utviklingsmuligheter. Vår visjon er å bidra med kunnskap som fremmer gode og tilgjengelige offentlig finansierte tjenestetilbud og teknologi til personer med hørselsutfordringer og deres nærpersoner. Målsetningen er å være den sentrale møteplassen for hørselsfeltet i Norge. Les mer her (ekstern).


Meniere er en kronisk, progredierende sykdom med sterke svimmelhetsanfall, dottfølelse, tinnitus og nedsatt hørsel.

Pasienten får en kraftig følelse av at alt roterer, og anfallet er ledsaget av dårlig balanse, kvalme og oppkast. Noen har få anfall i løpet av livet, andre har mange. Anfallene kommer usystematisk og uforutsigbart, og medfører naturlig nok angst og usikkerhet. Pasientene forteller ofte at de begrenser sitt daglige liv fordi de er redde for eventuelle anfall. Det føles utrygt å kjøre bil eller ta offentlige transportmidler i tilfelle anfall, og mange forteller at de har sluttet å gjøre ting utenfor husets fire vegger. Etter anfall har pasienten behov for noen dagers hvile.

Tinnitus er en del av sykdommen, og det er viktig å få riktig informasjon og veiledning tidlig i forløpet, slik at tinnitus ikke utvikler seg til å bli en plage.

Hørselen fluktuerer, det vil si at den er nedsatt under anfallet, før den normaliserer seg igjen. I det ordinære sykdomsforløpet blir hørselen dårligere for hvert anfall, inntil sykdommen stabiliserer seg. Da er hørselen permanent nedsatt til rundt 60-70B, og dette betraktes som et stort hørselstap. Ofte tilkommer lydforvrengning og lav ubehagsterskel, noe som kan gjøre det utfordrende å kompensere hørselstapet med høreapparat. Et godt råd er å bruke god tid på utprøvingen av apparater.

Sykdommen er vanskelig å diagnostisere, og dette har flere årsaker.

Kriteriene for å fastsette diagnosen er at pasienten har svimmelhetsanfall, dottfølelse, tinnitus og nedsatt hørsel under og etter anfallet. Et akutt svimmelhetsanfall sender ofte pasienten til akutt medisinsk behandling, der andre alvorlige sykdommer blir undersøkt. Dottfølelse og tinnitus er subjektive opplevelser som er vanskelig å måle, og hørselen bør sjekkes før, under og etter anfallet, for å avdekke eventuelle endringer. Diagnosen kan derfor lett forveksles med andre anfallsvise svimmelhetssykdommer, som for eksempel krystallsyke (BPPV) eller virus på balansenerven, noe som HLF Briskeby forenklet kaller menierelignende tilstander. På bakgrunn av dette ønsker vi også å gi et godt tilbud til pasienter med en mulig, men ikke tydelig diagnose, da mange av plagene oppleves likt av pasientene.

Meniere behøver ikke være en alvorlig hindring for å ha god livskvalitet og fungere godt i arbeidslivet. Det er hverdagene som skal leves, og med ufarliggjøring og god informasjon kan pasienter med sykdommen(e) ha en god livskvalitet på tross av plagene.

HLF Rehabilitering tilbyr rehabilitering og kurs for personer som plages av meniere. Gjennom kunnskap og veiledning gis kursdeltakerne forutsetninger for å mestre både hverdagsliv og arbeidsliv på best mulig måte.

Vi har fokus på informasjon om mekanismene bak sykdommen og vektlegger betydningen av den sentrale bearbeidingen av sanseimpulser fra ulike systemer i hjernen. Det gis innsikt i sykdommens forskjellige faser og hvilke følger som kan oppstå. Betydningen av å bruke egne ressurser for å oppnå bedring av helse og livskvalitet er en stor del på kursene, og ved å dele erfaringer med andre i samme situasjon får deltakerne verktøy til å mestre hverdagen og gjenopprette balanse både fysisk og mentalt.

Kilder:

  • Helsedirektoratet (2016) Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Menieres sykdom.
  • Ljøstad &al. Utredning ved akutt svimmelhet. Tidsskr Nor Legforen nr. 9, 2019; 139: 828-32
  • Eldøen G &al. Persisterende postural-perseptuell svimmelhet. Tidsskr Nor Legeforen nr. 9, 2019; 139 833-6
  • Jastreboff, P. & Hazel, J. (2008) Tinnitus Retraining Therapy – Implementing the Neurophysiological Model. 3. edn. Cambridge: University Press
  • Frederik Goplen (2010) Svimmelhet, diagnostikk og behandling.
  • Kompetansesenter for vestibulære sykdommer, ØNH-avd. Haukeland sykehus. Balanselaboratoriet. En vei ut av svimmelheten. Informasjon om svimmelhet og balanseforstyrrelser. Tilgjengelig fra: https://www.balanselaboratoriet.no (ekstern).

• Psykomotorisk fysioterapeut og kognitiv terapeut, Inger Anita Herheim (2012). Balansetrening for hørselshemmede. Betydning for kommunikasjon og mestring. Prosjekt fra Extrastiftelsen.

Å ha tinnitus (øresus) er å oppleve lyd som ikke stammer fra en ytre lydkilde. Lydene høres i ørene eller i hodet, ofte som ringing, piping, summing, sus eller dur. Tinnitus kan variere i styrke, fra nesten uhørlig til øredøvende sterk lyd. Noen hører den konstant, mens andre opplever at lydene kommer og går.

Milde former for tinnitus er svært vanlig. Omkring 10 % av oss opplever tinnitus ofte, og noen få får en tinnitus som påvirker hele livsførselen.

Tinnitus er nerveimpulser som hjernen oppfatter som lyd, selv om det ikke kommer lydsignaler utenfra. Disse nerveimpulsene oppfatter vi oftest når det er relativt stille rundt oss, for eksempel på soverommet, eller når vi kommer inn i et stille rom etter å ha oppholdt oss et sted med mye lyd.

Årsaken til at tinnitus utløses – og at vi blir oppmerksomme på den – kan skyldes både mentale og fysiske forandringer. For eksempel opplever noen tinnitus for første gang når de pensjoneres eller når de selv eller familien får helseproblemer. Tinnitus kan også komme etter kraftig støy eller musikk, og kan utløses av en forandring av hørselen.

Mange som får tinnitus oppfatter den som et faresignal som tar stadig sterkere kontroll over hverdagen. Lyden kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om alle slags gjøremål og dominerer både tanker og oppmerksomhet. Ved å gi tinnitus fokus, lytte oppmerksomt og også knytte frykt og bekymringer til den, lærer vi hjernen til å registrere tinnitus bevisst. Da vil følsomheten for lyden øke, og vi er inne i en negativ spiral.

Tinnitus er sjelden et symptom på alvorlig sykdom, men kan være svært ubehagelig.

HLF Rehabilitering tilbyr personer med plagsom tinnitus et helhetlig tilbud slik at forutsetningene for å mestre tinnitusplagene øker. Tilbudet baserer seg på en nevrofysiologisk og kognitiv forklaringsmodell der de hovedelementene ufarliggjøring, avspenning, informasjon og lydstimulering, er viktige elementer.

Gjennom forelesninger, erfaringsutveksling og stressmestring lærer brukeren å skyve tinnitus lengre bak i oppmerksomheten, slik at den gradvis slutter å dominere.

Prosessen kalles habituering.

Underveis i prosessen vil du ha god hjelp av følgende:

  • Unngå stillhet. Legg inn en bakgrunnslyd i omgivelsene (for eksempel radio eller musikk). På den måten gir du hjernen noe annet enn tinnitus å fokusere på
  • Forsøk å minimere overvåkingen av tinnituslyden – men aksepter at du registrerer den innimellom
  • Husk at tinnitus er en uviktig lyd og ikke farlig

Tinnitus-telefonen – 32 22 65 32

  • Telefonen betjenes virkedager mellom kl 9 og kl 11
  • Foretrekker du skriftlig henvendelse – kontakt oss på mail tinnitus@hlf.no
  • Ønsker du at samtalen skal foregå på en digital møteplattform, kan du sende en mail om dette til tinnitus@hlf.no. Da får du invitasjon til en samtale på den digitale møteplattformen Confrere. Av hensyn til personvern, krever plattformen innlogging med BankID

Tinnitus-telefonen driftes av HLF Rehabilitering as. Personale med hørselsfaglig kompetanse besvarer telefonen og gir råd og veiledning knyttet til tinnitus basert på kunnskapsbasert praksis. Kunnskapen bygges på forskning, lang erfaring fra praksisfeltet samt tett kontakt med brukermiljøet i HLF.

APP «Tinnitus – riktig fokus»
Dette er en App for deg som plages av tinnitus og som inneholder både avspenningsteknikker og fokuseringstrening. Appen kan lastes ned gratis fra Google play (ekstern) eller App Store (ekstern).

Les mer om appen her.

Kilder:

  • Jastreboff, P. & Hazel, J. (2008) Tinnitus Retraining Therapy – Implementing the Neurophysiological Model. 3. edn. Cambridge: University Press
  • Kaldo, V. & Andersson, G (2004). Kognitiv beteendeterapi vid tinnitus. Lund: Studentlitteratur.
  • Williams, K.C (2013). Tinnitus – Bryt lydbarrieren med kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Zetterquist, V. Andersson, G. & Kaldo, V. (2013) Leva med tinnitus. Stockholm: Natur & Kultur
  • Williams, K.C (2018) Hørselstap – Stress og mestring Oslo: Gyldendal
  • Thomassen, Stein (2018) Selvhjelp ved Tinnitus – hvordan mestre plagsom øresus. 2. utg. Tinnitustips
  • Kujawa SG, Lieberman MC (2011) Adding insult to injury; cochlear nerve degeneration after «temporary» noise-induced hearing loss. J Neurosci 29: 14077-14085
  • Schaette R, McAlpine D (2011) Tinnitus with a Normal Audiogram: physiological Evidence for Hidden Hearing Loss and Computional Model. J Neurosci 31: 13452-13457

Er man døv, eller har såpass nedsatt hørsel at høreapparat ikke lenger er tilstrekkelig, kan man søke om å få cochleaimplantat (CI). CI sender lyd direkte til hørselsnerven, og kan derfor gi barn som blir født døve, og personer som har mistet hørselen, mulighet for å høre tale og annen lyd, selv om hørselsorganet ikke fungerer.

Et cochleaimplantat består av to deler: en indre og en ytre.

Den indre delen, selve implantatet, legges inn under huden bak øret, og en ledning med elektroder føres inn i sneglehuset (cochlea). Herfra stimuleres hørselsnerven direkte med strøm, og man forbigår dermed de delene av hørselssystemet som ikke lenger fungerer. Elektrodene stimulerer hørselsnerven på forskjellige områder, for å etterligne slik menneskets naturlige hørsel fungerer. For at implantatet skal vite hvilke deler av høreselsnerven som skal stimuleres, er det avhengig av signaler fra en ytre prosessor.

Den ytre delen, prosessoren, sitter festet på hodet med en magnet, og kan også ha en del som henger på øret. En liten mikrofon på apparatet fanger opp lydene fra omgivelsene og sender disse videre til implantatet som en digital kode.

Når man har fått cochleaimplantat, hører man elektrisk istedenfor akustisk. Dersom man har hørt normalt og/eller gjennom høreapparat tidligere, vil den elektriske lyden være ukjent for hjernen, og de fleste trenger tid på å venne seg til å høre lyd på denne nye måten. Man har i utgangspunktet krav på oppfølging og hjelp av en pedagog til dette, men der dette ikke er mulig, f.eks. på grunn av mangel på kvalifiserte pedagoger i nærmiljøet, finnes det programmer på internett og veiledninger på hvordan man kan gjøre dette selv. Brukerne må i alle tilfeller innstille seg på at tilvenning til den nye lyden kan kreve en del tid og energi.

For å få innvilget operasjon, må man henvises til utredning på det sykehuset man eventuelt skal opereres ved. Avgjørelsen tas blant annet på bakgrunn av hvor lenge personen har hatt nedsatt hørsel, hvor dårlig man hører, skårer på ulike hørselstester og vedkommendes motivasjon. Høreapparater må være godt utprøvd, og det må være tydelig at disse ikke gir tilstrekkelig hjelp til å oppfatte tale. Voksne vil som hovedregel få innvilget operasjon av kun ett øre, men kan søke om å få CI også på det andre, dersom man har grunn til å tro at dette vil gi vesentlig bedre hørsel.

Det er fire sykehus i Norge som gjennomfører CI-operasjoner på voksne: Rikshospitalet i Oslo, Haukeland sykehus i Bergen, St. Olavs hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Alle barn opereres på Rikshospitalet.

HLF Rehabilitering tilbyr rehabilitering og kurs for personer som har eller skal få cochleaimplantat. I forkant av operasjonen kan de få informasjon om hva de har i vente og hvordan de kan forberede seg, i ettertid kan de få veiledning til hvordan de kan få best mulig utbytte av apparatet, og hvordan de kan tilpasse seg livet med CI. Vi har også audiopedagoger som kan følge personer ved lydpåsetting på Rikshospitalet etter operasjon. Da blir vi med brukeren hele dagen for å hjelpe dem i gang med utnyttelse den nye lyden.

Hva er det?
Sudden deafness, eller plutselig hørselstap, er en tilstand der pasienten i løpet av noen minutter, timer eller dager opplever at hørselen på det ene øret blir betydelig nedsatt eller forsvinner helt (vanligvis regnes sudden deafness som et fall på minst 30 dB i tre tilstøtende frekvenser). Tilstanden er nesten bestandig ensidig, og ledsages vanligvis av tetthetsfølelse i øret, tinnitus, og i en del tilfeller svimmelhet.

Det er usikkert hvor mange som rammes av sudden deafness, men det anslås at antallet er 5–20 personer per 100 000 per år. I omtrent 85 % av tilfellene finner man ingen forklaring på hørselstapet, og vet derfor ikke hvorfor den enkelte rammes. Noen forslag til mulige årsaksforklaringer er infeksjon, betennelse og dårlig blodtilstrømning til hørselsnerven, og det iverksettes derfor ofte tiltak for å behandle denne typen problematikk når man ikke vet hvorfor pasienten er rammet. For enkelte kommer hørselen tilbake like plutselig som den forsvant, for andre kommer den bare delvis tilbake eller ikke i det hele tatt.

Hva bør man gjøre?
Dersom du opplever sudden deafness bør du straks ta kontakt med din fastlege, som vil sende deg videre til en øre-nese-hals-spesialist. Øret vil bli undersøkt for å utelukke mekaniske årsaker til hørselstapet, og det vil bli gjennomført hørselstester og MR. I sjeldne tilfeller er årsaken til hørselstapet en sykdom eller tilstand som kan påvises (som labyrintitt, vestibularisschwannom eller slag), og slike tilstander bør derfor undersøkes og utelukkes. Dersom man ikke finner noen åpenbar årsak til hørselstapet, er det vanlig å forsøke behandling med steroider og eventuelt hyperbar oksygenbehandling. Behandling bør iverksettes så fort som mulig, men effekten av disse behandlingene er usikker. I 2022 startet derfor en norsk multisenter-studie om effekt av hyperbar oksygenbehandling ved sudden deafness, se SuDHO: Plutselig uforklarlig hørselstap og trykkammerbehandling – Helse Bergen.

Det anbefales å følge opp med hørselstester over tid, både for å oppdage eventuell bedring eller forverring, og fordi det i noen tilfeller kan vise seg at hørselstapet skyldes sykdom (som meniere). Dersom hørselstapet vedvarer, vil pasienten oppleve utfordringer i samtale, spesielt i støyende omgivelser. Det er vanlig å prøve å avhjelpe dette med høreapparat eller i sjeldne tilfeller cochleaimplantat.

Kilder:
Chandrasekhar, S. S., Tsai Do, B. S., Schwartz, S. R., Bontempo, L. J., Faucett, E. A., Finestone, S. A., Hollingsworth, D. B., Kelley, D. M., Kmucha, S. T., Moonis, G., Poling, G. L., Roberts, J. K., Stachler, R. J., Zeitler, D. M., Corrigan, M. D., Nnacheta, L. C., & Satterfield, L. (2019). Clinical Practice Guideline: Sudden Hearing Loss (Update). Otolaryngology–Head and Neck Surgery, (ekstern) 161(1_suppl), S1–S45.

Norsk Forening for Otorhinolaryngologi, Hode- og Halskirurgi. (u.å.) Idiopatisk plutselig sensorinevrogent hørselstap (ekstern). Legeforeningen.

Rauch, S. D. (2008). Idiopathic Sudden Sensorineural Hearing Loss. The new England journal of medicine (ekstern), 359(8), 833–840.

Nedsatt hørsel defineres som nedsatt evne til å høre én eller flere av frekvensene vi trenger for å kunne oppfatte tale. Dette er frekvensene mellom 125 Hz og 8000 Hz. Man kan ha nedsatt hørsel i bare noen få, i mange eller i alle disse frekvensene, og i ulik grad. Hvordan lyden oppfattes, vil være avhengig av hvilke frekvenser som er nedsatt, og hvor mye.

Nedsatt hørsel kan være medfødt eller ervervet, men vil i alle tilfeller ha noen konsekvenser for den rammede selv og deres nærpersoner. Når man har nedsatt hørsel, vil man oppleve at ens evne til å kommunisere med andre mennesker blir påvirket, spesielt om man oppholder seg i støyende omgivelser. Dette kan påvirke personens evne til deltakelse sosialt, på skole/studier og i arbeidslivet, og i sin ytterste konsekvens resultere i en grad av isolasjon. Nedsatt hørsel kan også medføre fysiske og emosjonelle konsekvenser som muskelstivhet, slitenhet, tinnitus, utfordringer med hukommelse og depresjon. Det er derfor viktig at nedsatt hørsel tas på alvor, og blir behandlet når det blir oppdaget.

Hvordan et hørselstap behandles, vil være avhengig av type og størrelse. En person med nedsatt hørsel kan ha nytte av en rekke tekniske hjelpemidler, så vel som tilrettelegginger i hjem, skole eller på arbeidssted. Det mest brukte hjelpemiddelet er høreapparat, som er et digitalt apparat som fanger opp lyder i omgivelsene med en liten mikrofon, og sender disse inn gjennom øregangen med forsterkning i de frekvensene brukeren har nedsatt hørsel i. Har man såpass dårlig hørsel at høreapparat ikke hjelper, kan man få cochleaimplantat. I tillegg til tekniske hjelpemidler, er det viktig at personer med nedsatt hørsel får tilstrekkelig informasjon om sin tilstand og de mulige følgene av denne. Det kan virke forebyggende for utvikling av følgeplager og –tilstander, og vil gjøre brukeren i stand til å forutse og formidle sine egne behov til omgivelsene.

HLF Rehabilitering har et stort antall kurs- og rehabiliteringstilbud for personer med nedsatt hørsel. Ta en titt på hva vi tilbyr av kurs og rehabilitering og hva som passer for deg.

Vi tilbyr rehabiliteringsgruppe med individuell oppfølging for personer med svimmelhetsutfordringer knyttet til vestibulære lidelser.

Du vil få kunnskap om balansesystemet, nervesystemet og stressregulering. Vi gjennomgår temaer som tap og aksept og kognitiv tilnærming. Egne erfaringer du får gjennom ulike praktiske øvelser for å øke kroppskontakt, bedre bevegelighet etc, har stor betydning for din bedring. Du vil lære verktøy for å mestre de plagene svimmelhet og nedsatt balanse kan gi. Tilbudet går over totalt 11 dager fordelt på 3 + 1 uke og inneholder en kombinasjon av undervisning, praktiskteoretiske gruppetimer, individuelle timer og erfaringsutveksling. Din primærkontakt følger deg opp individuelt gjennom rehabiliteringsforløpet med fokus på kartlegging, rehabiliteringsplan, oppfølging av rehabiliteringsplanen og veien videre.

Dette tilbudet passer for personer med svimmelhet- og balanseutfordringer:

  • etter ferdigbehandlet krystallsyke (BPPV)
  • etter virus på balansenerven (vestibularisnevritt)
  • med landgangssyndrom
  • med persistent postural-perceptual svimmelhet (PPPS)
  • som kan forflytte seg ved egen hjelp
  • som ikke bruker benzodiazepiner

Kriterier for deltagelse
Du kan ikke være under annen svimmelhetsbehandling disse tre ukene. Du må kunne forflytte deg selv. Du kan ikke bruke benzodiazepiner. Du kan ikke ha ME.

Egenandel
Rehabiliteringen finansieres av Helse Sør-Øst. Du betaler egenandel etter gjeldende satser (156 kr dagen).

Søknadsprosedyre
Du må være utredet av øre-nese-hals-spesialist før henvisning. Leger på sykehus kan sende henvisning direkte til HLF Rehabilitering elektronisk/per post. Fastlege/avtalespesialist må sende henvisning til Regional koordinerende enhet (RKE) for godkjenning. RKE ønsker at henvisningen sendes på digipost. Legenotat og audiogram skal legges ved henvisning.


Dette skyldes som regel at din Mac kun har tillatelse til å laste ned apper fra App Store.
For å gi Zoom tillatelse til å installere seg på din Mac, gjør følgende:

  1. Trykk på eple-ikonet til venstre for Finder oppe i verktøylinja
  2. Trykk på Systemvalg (System Preferences)
  3. Gå til Sikkerhet og personvern (Security & Privacy)
  4. Trykk på lås-ikonet for å gjøre endringer
  5. Under «Tillat programmer lastet ned fra:», sørg for at «App Store og identifiserte utviklere» er valgt

Først bør du sikre at du har valgt riktig kamera i Zoom:

  1. Trykk på pilen opp ved siden av Start/stop video-knappen
  2. Trykk på Video Settings
  3. Under Camera er det en liste. Trykk på denne og velg et annet kamera

Hvis dette ikke hjelper, sjekk ulike løsninger nedenfor:
Ofte har PCer en personvernsbryter på kameraet som er skrudd på. Disse er ofte en fysisk bryter – dra tommelen over kameralinsen og kjenn etter om det er en bryter som stikker ut der. Hvis ja, skyv denne enten til høyre eller venstre til lager en klikkelyd.

Hvis du ikke har dette, og har en PC fra Lenovo*, sjekk om du har programmet Lenovo Vantage. Hvis ja, åpne dette programmet. Under Quick Settings, sjekk at Camera Privacy Control er off

Du kan eventuelt sjekke Windows-innstillingene for personvern:

  1. Gå til Innstillinger
  2. Gå til Personvern
  3. I listen som dukker opp til venstre, velg Kamera
  4. Sørg for at Gi skrivebordsapper tilgang til kamera er skrudd på (blå).
    Sjekk også at ingen andre apper bruker kameraet ditt. Hvis det står “Som er i bruk” under en av appene i listen over skrivebordsapper, betyr det at kameraet er opptatt i den appen. Sørg da for å lukke denne appen.

*Lenovo er PC-merket der denne problemstillingen oppstår hyppigst.

Dette er som oftest fordi Zoom ikke har tillatelse til å bruke kameraet ditt på din iPhone/iPad.
For å gi Zoom tillatelse til å bruke kameraet, gjør følgende:

  1. På din iPhone/iPad, gå til Innstillinger
  2. Gå til Personvern
  3. Gå til Kamera og/eller Mikrofon
  4. Gi Zoom tillatelse til å bruke kamera/mikrofon.

Det er mulig du må starte Zoom-appen på nytt for at tillatelsen skal tre i kraft.

Kontroller at Zoom bruker riktig mikrofon:

  1. Trykk på pilen opp til høyre for Mikrofon-knappen
  2. Trykk på Audio Settings
  3. Under Microphone er det en liste. Trykk på denne og velg en annen mikrofon.

Fungerer ikke løsningen ovenfor, kan du eventuelt sjekke Windows-innstillingene for personvern:

  1. Gå til Innstillinger
  2. Gå til Personvern
  3. I listen som dukker opp til venstre, velg Mikrofon
  4. Sørg for at Gi skrivebordsapper tilgang til mikrofon er skrudd på (blå).
    Sjekk også at ingen andre apper bruker mikrofonen din. Hvis det står “Som er i bruk” under en av appene i listen over skrivebordsapper, betyr det at mikrofonen er opptatt i den appen. Sørg da for å lukke denne appen.

Først må du passe på at du har trykket Join audio for å være koblet til med lyd. Deretter bør du kontrollere at lyden på selve enheten din er skrudd på og at volumet er høyt nok til at du kan høre noe. Sjekk også om hodetelefoner eller noe annet er koblet inn i enhetens hodetelefoninngang. Kontroller deretter at Zoom bruker riktig høyttaler:

  1. Trykk på pilen opp til høyre for Mikrofon-knappen
  2. Trykk på Audio Settings
  3. Under Speakers er det en liste. Trykk på denne og velg en annen høyttaler.

Det kan være fordi du har et ugjenkjennelig navn som ikke står på deltakerliste. Av hensyn til personvern er det ikke alltid at personer i møterommet vi ikke kan kjenne igjen slippes inn. Er dette tilfellet for deg?

Gå da ut av møtet, bytt navn på Zoom og kom igjen. For å enkelt kunne bytte navn, anbefales det at du har Zoom-appen installert på din enhet. Får du ikke til å bytte navn, ring vår supporttelefon (40 60 19 39) for å identifisere deg. Supportagenten gir beskjed videre til kursmoderator, som slipper deg inn.

Hvis du har navn og alt på stell, og kommer inn i møtet underveis, kan det være så enkelt som at det er pause i møtet og kursleder er borte fra PCen for øyeblikket. Er dette tilfellet, vent og du vil bli sluppet inn når pausen er over.

Mest sannsynlig har vi da tekniske problemer med Text on Tap, og bruker da en reserveløsning. Skulle dette oppstå, gir vi beskjed om dette på starten av kursdagen.

Det betyr rett og slett at skrivetolken ikke har startet Text on Tap hos seg ennå. Prøv igjen om litt. Skrivetolken er som regel ikke pålogget før 15 minutter før kursstart

Hvis feilen vedvarer, ring vår supporttelefon på 40 60 19 39

Svar kurs:
Hvis det er flere kurs som er aktuelle for deg, kjenn etter hvor «skoen trykker» mest og hvor behovet er størst. Er du fortsatt i tvil kan du ringe kurskoordinatoren vår, så vil vi veilede deg. Kontakt 

Svar rehabilitering:
Søk rehabilitering for det som er din største utfordring.

Svar kurs:
NAV finansierer opptil tre kurs. Ved spesielle behov kan du søke utover satt ramme.

3.2.2 Til § 6 Opplæringstiltak – § 10-7 tredje ledd

Svar rehabilitering:
Du kan søke om rehabilitering for forskjellige problemstillinger/diagnoser. Det er ingen øvre grense for antall rehabiliteringsopphold.

Svar kurs:
Det er påmeldingskjema til hvert kurs i kurskalenderen eller du kan ta direkte kontakt med oss. Kontakt

Svar rehabilitering:
Du må være utredet hos øre-nese-hals lege. Du kan søke via fastlegen, ØNH-spesialist eller via en lege på sykehus. Se Prosedyre for henvisning

Svar kurs:
På NAV-kursene har vi deltakere fra hele landet.

Svar rehabilitering:
HLF Rehabilitering as jobber etter en avtale med Helse Sør-Øst og brukere derfra skal prioriteres. Utover dette er det fritt rehabiliteringsvalg og vi kan ta henvisninger fra hele landet.

Svar kurs:
Hvilket sykehus du tilhører er ikke relevant. På NAV-kursene har vi søkere fra hele landet. 

Svar rehabilitering:
HLF Rehabilitering as jobber etter en avtale med Helse Sør-Øst og brukere derfra skal prioriteres. Utover dette er det fritt rehabiliteringsvalg og vi kan ta henvisninger fra hele landet.

Svar kurs:
Kursgruppene består av 15–18 deltakere.

Svar rehabilitering:
Gruppene består av ca 15–20 deltakere.

Svar kurs:
De fleste som deltar på kurs, får enten sykmelding eller permisjon med lønn. Kurset er rettighetsbasert gjennom folketrygdlovens §10-7.

Svar rehabilitering:
Du får sykmelding for å delta på rehabiliteringsopphold.

Svar kurs:
Du trenger ingen henvisning fra lege for å delta på kursene våre.

Svar rehabilitering:
Rehabiliteringstilbudet krever henvisning fra fastlege, ØNH-spesialist eller sykehus. Se Prosedyre for henvisning

Svar kurs:
Kursene finansieres av NAV og en egenandel på kr 525,- per samling.

I egenandelen inngår selve kurset samt overnatting med frokost, lunsj og middag for de med lang reisevei. Dersom ekstra døgn på Gjestehuset er nødvendig, må du legge ut for dette selv. Refusjon tas ev. videre med NAV i etterkant.

Du må selv ordne reise tur-retur hjemsted. Reiseregning sendes NAV i etterkant av kurset sammen med kvitteringer for reisen.

Svar rehabilitering:
Dersom du må overnatte på hotell må du selv ordne dette. Ta kontakt med Pasientreiser før du bestiller hotellet. Du må selv legge ut for overnattingen og mat for så å søke pasientreiser om refusjon.

Svar kurs:

Pårørende og nærpersoner kan delta på kurs.

De deltar på lik linje som kursdeltaker og må søke NAV på samme måte som kursdeltakerne. Når NAV søknadsskjema fylles ut, skal pårørende fylle ut i punkt 3 «Opplysninger om pårørende», på samme NAV søknadsskjema som kursdeltakeren.

Rundskriv til Folketrygdloven § 10-7 tredje ledd pkt.1

Svar rehabilitering:
Pårørende og nærpersoner kan delta på rehabilitering. Vi trenger å få beskjed om pårørende eller nærpersoner. Kontakt 

Svar kurs:
Det stilles ingen krav til grad av hørselstap. Kursene er for alle høreapparat- og CI-brukere og for de som har hørselsutfordringer som hemmer kommunikasjon og deltagelse. Kursene er også forebyggende og handler blant annet om å få faglig kunnskap om eget hørselstap og økt selvinnsikt på eget hørselstap for å ta gode valg for seg selv.

Svar rehabilitering:
Det stilles ingen krav til hvor godt eller dårlig du hører.

Svar kurs:
Mesteparten av korrespondanse vil gå via digipost. Dersom du ikke ha digipost vil digipost sende den videre til deg som vanlig post.

Svar rehabilitering:
Mesteparten av korrespondanse vil gå via digipost. Dersom du ikke ha digipost vil digipost sende den videre til deg som vanlig post.