Ménière

Når en person med ménière har et anfall, får vedkommende en kraftig følelse av at alt roterer, og anfallet er ledsaget av dårlig balanse, kvalme og oppkast. Noen har få anfall i løpet av livet, andre har mange. Anfallene kommer usystematisk og uforutsigbart, og medfører naturlig nok angst og usikkerhet. Pasientene forteller ofte at de begrenser sitt daglige liv fordi de er redde for eventuelle anfall. Det føles utrygt å kjøre bil eller ta offentlige transportmidler i tilfelle anfall, og mange forteller at de har sluttet å gjøre ting utenfor husets fire vegger. Etter anfall har pasienten behov for noen dagers hvile.

Tinnitus er en del av sykdommen, og det er viktig å få riktig informasjon og veiledning tidlig i forløpet, slik at tinnitus ikke utvikler seg til å bli en plage.

Hørselen fluktuerer, det vil si at den er nedsatt under anfallet, før den normaliserer seg igjen. I det ordinære sykdomsforløpet blir hørselen dårligere for hvert anfall, inntil sykdommen stabiliserer seg. Da er hørselen permanent nedsatt til rundt 60-70B, og dette betraktes som et stort hørselstap. Ofte tilkommer lydforvrengning og lav ubehagsterskel, noe som kan gjøre det utfordrende å kompensere hørselstapet med høreapparat. Et godt råd er å bruke god tid på utprøvingen av apparater.

Sykdommen er vanskelig å diagnostisere, og dette har flere årsaker.

Kriteriene for å fastsette diagnosen er at pasienten har svimmelhetsanfall, dottfølelse, tinnitus og nedsatt hørsel under og etter anfallet. Et akutt svimmelhetsanfall sender ofte pasienten til akutt medisinsk behandling, der andre alvorlige sykdommer blir undersøkt. Dottfølelse og tinnitus er subjektive opplevelser som er vanskelig å måle, og hørselen bør sjekkes før, under og etter anfallet, for å avdekke eventuelle endringer. Diagnosen kan derfor lett forveksles med andre anfallsvise svimmelhetssykdommer, som for eksempel krystallsyke (BPPV) eller virus på balansenerven, noe som HLF Briskeby forenklet kaller menierelignende tilstander. På bakgrunn av dette ønsker vi også å gi et godt tilbud til pasienter med en mulig, men ikke tydelig diagnose, da mange av plagene oppleves likt av pasientene.

Ménière behøver ikke være en alvorlig hindring for å ha god livskvalitet og fungere godt i arbeidslivet. Det er hverdagene som skal leves, og med ufarliggjøring og god informasjon kan pasienter med sykdommen(e) ha en god livskvalitet på tross av plagene.